Du kan ikke endre andre.. men hva med å gi en liten dytt i «riktig» retning?

Min yngste datter er svært glad i bringebær, og har til tider vært frustrert over meg, som har vært mer opptatt av å dyrke jordbær.

Så til bursdagen min for et par år siden tok hun derfor ansvar for å få meg på bedre tanker. Hun satte opp dådyrøynene og fortalte morfar at hun så gjerne ville gi meg bringebærbusker i gave. Fordi det trodde hun jeg ønsket meg, og hun ville jo selvsagt gi noe jeg kom til å bli glad for å få! Morfarhjertet ble selvsagt sjarmert og dermed fikk jeg 6 små bringebærbusker i gave det året! Vel spilt!

Nå har vi 2 lange rekker med busker. For jeg har utvidet etterhvert som nye stiklinger har dukket opp. Bringebær er jo gøy!  Det kommer masse på hver busk, de krever lite luking og har lang sesong. Spennende å plukke er de også. En bringebærbusk kan faktisk gi ganske mye læring.

  1. Du må se busken fra alle vinkler for å få med deg alle bærene. Gidder du ikke stå på kne og vri hodet både opp, ned og i rare vinkler går du glipp av mange gode bær. De beste er gjerne godt gjemt og du må gi deg tid for å finne de. Akkurat som i livet. Du må se en sak fra mange sider før du kan si du har forståelse. Og som bærene er de beste øyeblikkene i livet gjerne gjemt i hverdagslig buskas.
  2. Bringebær må gjerne henge en dag ekstra. Ser du et bringebær du tror er modent kan det nesten alltid henge en dag til for å bli enda søtere. Slik er det i livet også. Det du har ventet tålmodig på vil gjerne gi de beste opplevelsene. Det er egentlig veldig lite som haster. Å glede seg er verdifullt i seg selv. Så lenge du ikke drøyer til bringebæret råtner..det kalles beslutningsvegring!
  3. God næringsrik jord gir en sunn busk med masse store, søte bær. Akkurat som med deg. Sørg for at du står i god jord. Velg omgivelser og relasjoner som er gode for deg. Da blir du sunnere i kropp og sinn. Bærene du gir tilbake til  verden blir det beste du kan gi.

I dag får dagens middagsgjester bringebærkake til dessert!

Takk til godeste, snilleste Ylva. Jeg trengte nok den dytten! 🙂